Om kunstverket
Status ny plassering av relieffet: I og med at helsebygget i Haakon7'gate skulle selges, ble relieffet tatt ned og lagt på lager i påvente av ny plassering. Coronasituasjonen gjorde at prosessen ble forsinket. I 2022 satte en i gang arbeidet med å finne en ny plassering og den kommende Elise Ottesen Jensen plass i Havneparken ble foreslått og valgt. En ønsker å få konstruert en opphengsordning for relieffet, som gjør det flyttbart, slik at en unngår å måtte ta relieffet ned ved en eventuell ny flytting. En inngikk en avtale med et arkitektfirma om arbeidet. Det ble klart under befaring at relieffet er i en skjørere stand enn hva en trodde og det ble bestilt en tilstandsrapport fra skulpturkonservator. Denne rapporten viste at relieffet er svært skjørt, at det krever en del vedlikehold og har noen skader som trenger reparasjon, samt at det ikke kan plasseres utendørs. En søker nå etter en ny plassering innendørs, som kan ta et såpass stort relieff (mars 2023). Saken blir oppdatert.
Hedring av Elise Ottesen Jensen (1886 - 1973), relieff utført av Kari Rolfsen. Elise Ottesen-Jensen (født 2. januar 1886 i Høyland, i dagens Sandnes kommune, i Rogaland, død 4. september 1973 i Stockholm) var en norsk-svensk seksualopplyser, journalist og sosialistisk agitator som kjempet særlig hardt for familieplanlegging og kvinnenes rett til å forstå og styre over sin egen seksualitet. Hun var en viktig foregangskvinne innen kvinnekamp og feminisme i særlig Sverige. (Wikipedia)
Initiativ til hedringen ble tatt av Ellen Kildahl og hennes Ny-feminist gruppe i forbindelse med byjubiléet i 1985.
Bjørg Andersson, som var en av initiativtakerne for prosjektet uttaler: "Vi hadde sett oss lei på alle byster og statuer av «frakkekledde» menn også i denne byen, og fant fort ut at byen hadde eslet flere kvinner som hadde markert seg så sterkt i sin samtid at de fortjente oppmerksomhet, men i stedet hadde forsvunnet i glemmeboken. Gruppen festet seg ved prestedatteren fra Høiland, Elise Ottesen Jensen, og vi kontaktet billedhugger, Kari Rolfsen, som også var feminist. Hun takket ja, til oppdraget og lovet å lage et «annerledes» monument. Hun ga oss en pris, men vi hadde jo ingen penger. Derfor gikk vi i gang med en kronerulling, som sikret oss penger fra i alle fall en bank, Fylkeskommunen, frivillige organisasjoner, men ikke minst fra enkeltpersoner. Dessverre ble ikke monumentet ferdig til jubiléet, men året etter ble det ferdig og overrekkelsen kunne knyttes til 2. januar 1986, 100-årsdagen for hennes fødsel på prestegården i Høiland. Daværende ordfører Roald Bergsaker tok i mot gaven på vegne av kommunen og vi valgte å gå bredt ut som givere, og kalte oss kvinner i Sandnes. Dette er et monument over en kvinne som gikk ut i verden og satte spor etter seg, som ved sin overbevisning og virksomhet bl.a. gjennom folkeopplysning, endret tusenvis av kvinners liv.